“Med dette bildet ønsket jeg å illustrere ruspolitikken i Norge. Bildet mitt er trist og dystert og skal vekke en følelse av fortapthet. En hånd til en bevistløs pillemisbruker med piller strødd utover gulvet symboliserer at misbrukere ofte ikke tørr å ringe etter hjelp når de havner i farlige situasjoner på grunn av ulovlige rusmidler i frykt for straff.”

Elev, Sandvika vgs

Se refleksjonsspørsmål om tema under bildet.

Spørsmål for diskusjon i klassen:

  • Artikkel 25 (1) i Verdenserklæring om menneskerettigheter (1948) sier at: “Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom (…)”. Hvordan kan artikkelen relateres til rusproblematikk i et samfunn og ruspolitikk?

  • Ruspolitikken i Norge har blitt aktivt debattert av politikere de siste årene? Hva går ut debatten på?

  • Foreningen “Tryggere Ruspolitikk” etterspør mer forebyggende arbeid enn straff når det gjelder bruk av rusmidler. Hva er deres forslag?

Forrige
Forrige

Fattigdom

Neste
Neste

"It is not..."